• 22.03.2015, 21:45

Personlige tanker..





Noen ganger har jeg bare lyst til å sette meg ned å skrive. Skrive til ordene renner ut av ørene mine, bare for å få ut alt. Jeg har nok et stort ønske om å nå ut til dem som trenger det - slik som andre har gjort når jeg har trengt det. Det er mye å be om, og mest sannsynlig får jeg det ikke til. Jeg har ikke de ordene som trengs og jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Veldig ofte har jeg vanskelig for å sette ord på ting, og finne de rette ordene slik at andre skal forstå. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg føler bare for å skrive litt. Det er det jeg bruker bloggen til. Det er et sted hvor jeg kan skrive de samme tingene som jeg ville ha skrevet i en dagbok. Jeg hadde en dagbok før, for flere år siden, og jeg skrev mye i den som jeg ikke tør å lese om igjen, men det er lettere for meg å skrive her, av en eller annen merkelig grunn. 

Ofte sitter jeg og hører på min egen stillhet og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har så mange spørsmål til meg selv som jeg skulle ønske jeg kunne svare på, men jeg har ikke de riktige svarene som hjertet mitt vil høre. På en måte har jeg funnet meg ordentlig til rette i livet mitt, og på en annen måte er det så mye som er uklart. Jeg er bare 20 år, så hvorfor bekymrer jeg meg egentlig? Herregud, jeg har hele livet foran meg.. 

Det eneste som jeg vet 100 % sikkert, er at jeg har funnet personen som jeg VET jeg vil dele resten av livet mitt med. Jeg er heldig som har funnet den personen i en alder av 16 år. Når jeg tenker tilbake på det, føler jeg at jeg bare var en liten drittunge den gangen. Jeg brukte så mye tid på å prøve å forstå hvordan noen kunne se to ganger på meg, eller se på meg i det hele tatt på den måten.. Det hadde aldri slått meg at noen ville det, og jeg brukte veldig lang tid på å bli sikker på at dette var ekte. Det føltes som jeg var i en annen verden. En slags drøm som aldri ville bli virkelighet. Nå, fire år senere ønsker jeg ikke å se tilbake på dette. Hvordan er det mulig å dra seg så langt ned? Jeg klarte det iallfall..

Nå er jeg 20 år og alt dette føles som et helt liv siden. Hvem var den jenta som tenkte sånn om seg selv? Hvem var hun jenta som tillot andre å tenke sånn om henne? Heldigvis er jeg ikke den jenta lengre. Jeg har egentlig ingen faktasvar på hvordan man skal komme seg forbi noe sånt, fordi det er vanskelig. Jeg tror at med tiden så vokste jeg og ting gikk over av seg selv, litt etter litt. Jeg hørte hele tiden at når man begynner på videregående, blir ting bedre. Folk vokser opp, får nye venner og starter "et nytt liv". Herregud, for noe bullshit, tenkte jeg. Det var ikke engang en liten del av meg som trodde at dette var sant. Hvordan kan folk forandre seg fra en person til en annen bare ved å hoppe et skoletrinn opp? Men jeg tok feil. Ting ble bedre, og livet ble bedre. Litt etter litt, uten at jeg egentlig tenkte over det den gangen. 

Jeg har selvfølgelig dager som er gode og dager som jeg bare vil synke ned i dyna med jentefilm og is og bare stenge hele verden ute. Jeg tror alle har dager som dette, og har tider som er opp og ned. Det er normalt, og det er menneskelighet. Jeg skammer meg ikke over å ha slike dager som dette, fordi jeg vet at det er flere av de gode dagene. Jeg sitter her i egen leilighet, med en fantastisk samboer som jeg vet jeg vil ha livet ut, så jeg føler meg faktisk jævlig heldig 

Jeanette Myren

22.03.2015 kl. 23:13
Fint innlegg :) Gleder meg til å lese mer av deg.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld videre.

Ta gjerne turen innom bloggen min hvis du vil

utfordrendehverdag

23.03.2015 kl. 01:56
Så bra at du har funnet han du vil tilbringe livet ditt med. Du har på en måte rett med vidergående, men jeg bor på en veldig liten plass så det stemmer ikke på alle. Om du kan fortsette med vennene dine å regjere på vidergående også endrer de seg ikke, men de som kommer nye endrer seg ofte mye. Slik er vel bare livet. Noen kjenner ikke seg selv igjen, mens andre er akkurat like.
Caroline

Jeg er en blid jente fra Sandefjord. Jeg prøver å møte hver dag med positivitet og gjøre det beste ut av hver situasjon. Jeg elsker interiør, trening og kosthold, så det kommer det til å bli mye av bloggen. Håper dere liker det!

Search

Bloggdesign

hits