• 04.10.2015, 21:26

Jeg er min største fiende


Nå har jeg sittet i hele dag og tenkt frem og tilbake om jeg skal skrive dette innlegget eller ikke. Grunnen til det er fordi jeg skrev for to dager siden at jeg hadde det så fint, men hvorfor skal jeg skamme meg over å si noe annet nå? Jeg er bare et menneske, og jeg er ikke perfekt. Jeg ønsker ikke å være perfekt heller. Jeg ønsker bare at jeg skal komme meg gjennom dagene og å kunne legge meg med et smil når natten kommer.. 

Noen ganger synes jeg det er veldig slitsomt å være meg. Jeg lar hodet mitt lage alle mulige spekulasjoner og jeg er sikker på at jeg har krangler med meg selv daglig. Inne i hodet. Det er fryktelig slitsomt, og jeg har nesten ikke krefter til å kjempe imot det. Jeg er min største fiende noen ganger, og noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne ha en "av-og-på"-knapp slik at jeg kan koble helt av noen ganger og bare slippe alt av stress, mas og vanskelige tanker. Jeg blir sliten, og hvem hadde ikke blitt det av å ha det sånn? Jeg skrev for to dager siden at ingen forhold er en dans på roser, og det er ikke livet heller. Livet setter deg på prøver, både store og små og det er da du må vise deg selv og alle andre hva du er i stand til. Det er iallfall det jeg sier til meg selv. Jeg prøver hele tiden å være sterk og jeg ønsker å vise alle rundt meg at jeg kan være sterk når livet kødder med meg, men det er ikke alltid så enkelt. 

Jeg vet man kommer sterkere ut av av tung periode, fordi det har jeg bevist for meg selv utallige ganger i løpet av livet, men her står jeg alikevel og føler meg så liten. Jeg føler jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt eller gjort til noen ting og jeg føler meg rett og slett bare i veien. Jeg føler jeg står i veien for meg selv, at jeg er min egen hindring, og noen ganger føler jeg meg i veien for hele verden rundt meg. Det er ingen god følelse, og man føler seg ikke sterk da. Og når jeg har det sånn, så ønsker jeg ikke å føle meg sterk heller, og jeg ønsker ikke å føle meg stor. Hvorfor skal jeg vise meg selv hvor sterk jeg er, når jeg føler meg så liten innvendig? Jeg er utrolig glad i menneskene jeg har rundt meg, og hadde aldri klart meg uten dem, men noen ganger så klarer jeg ikke å være den personen folk ønsker at jeg skal være.. Jeg ønsker alltid å være den beste versjonen av meg selv, men jeg klarer det ikke alltid. Jeg blir sliten jeg også, av livet, og jeg synes livet blir litt for mye å håndtere noen ganger. Det er lov å føle det sånn, og jeg vil ikke skamme meg over det.. 



MammaBoka

09.10.2015 kl. 23:52
Du skriver alltid så mye fint :)

Fast leser fra Larvik :)
Caroline

Jeg er en blid jente på 21 år, fra Sandefjord. Jeg studere barnehagelærer på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, bor i egen leilighet og stortrives med begge. Jeg prøver å møte hver dag med positivitet og gjøre det beste ut av hver situasjon. Jeg elsker interiør, trening og kosthold, så det kommer det til å bli mye av bloggen. Alle mine bilder er tatt med Olympus E-25. Kontakt: caroline_mansika@hotmail.com

Search

Bloggdesign

hits