• 04.10.2015, 21:26

Jeg er min største fiende


Nå har jeg sittet i hele dag og tenkt frem og tilbake om jeg skal skrive dette innlegget eller ikke. Grunnen til det er fordi jeg skrev for to dager siden at jeg hadde det så fint, men hvorfor skal jeg skamme meg over å si noe annet nå? Jeg er bare et menneske, og jeg er ikke perfekt. Jeg ønsker ikke å være perfekt heller. Jeg ønsker bare at jeg skal komme meg gjennom dagene og å kunne legge meg med et smil når natten kommer.. 

Noen ganger synes jeg det er veldig slitsomt å være meg. Jeg lar hodet mitt lage alle mulige spekulasjoner og jeg er sikker på at jeg har krangler med meg selv daglig. Inne i hodet. Det er fryktelig slitsomt, og jeg har nesten ikke krefter til å kjempe imot det. Jeg er min største fiende noen ganger, og noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne ha en "av-og-på"-knapp slik at jeg kan koble helt av noen ganger og bare slippe alt av stress, mas og vanskelige tanker. Jeg blir sliten, og hvem hadde ikke blitt det av å ha det sånn? Jeg skrev for to dager siden at ingen forhold er en dans på roser, og det er ikke livet heller. Livet setter deg på prøver, både store og små og det er da du må vise deg selv og alle andre hva du er i stand til. Det er iallfall det jeg sier til meg selv. Jeg prøver hele tiden å være sterk og jeg ønsker å vise alle rundt meg at jeg kan være sterk når livet kødder med meg, men det er ikke alltid så enkelt. 

Jeg vet man kommer sterkere ut av av tung periode, fordi det har jeg bevist for meg selv utallige ganger i løpet av livet, men her står jeg alikevel og føler meg så liten. Jeg føler jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt eller gjort til noen ting og jeg føler meg rett og slett bare i veien. Jeg føler jeg står i veien for meg selv, at jeg er min egen hindring, og noen ganger føler jeg meg i veien for hele verden rundt meg. Det er ingen god følelse, og man føler seg ikke sterk da. Og når jeg har det sånn, så ønsker jeg ikke å føle meg sterk heller, og jeg ønsker ikke å føle meg stor. Hvorfor skal jeg vise meg selv hvor sterk jeg er, når jeg føler meg så liten innvendig? Jeg er utrolig glad i menneskene jeg har rundt meg, og hadde aldri klart meg uten dem, men noen ganger så klarer jeg ikke å være den personen folk ønsker at jeg skal være.. Jeg ønsker alltid å være den beste versjonen av meg selv, men jeg klarer det ikke alltid. Jeg blir sliten jeg også, av livet, og jeg synes livet blir litt for mye å håndtere noen ganger. Det er lov å føle det sånn, og jeg vil ikke skamme meg over det.. 



  • 03.10.2015, 11:22

Fin fredag


God lørdagsmorgen! 

Først vil jeg takke for en helt utrolig respons jeg fikk på gårdsdagens innlegg. Jeg hadde absolutt ikke forventet å få så mange gode tilbakemeldinger da jeg satte meg ned for å skrive om alt sammen - så tusen takk ♥

I går var jeg på besøk hos Sunniva hele dagen. Det var veldig godt å se henne igjen, fordi nå hadde jeg ikke sett henne siden bursdagen min i slutten av Juli, og det er altfor lenge siden. Vi var ute og rei på tur, og den følelsen av å endelig sitte på hesteryggen igjen, var helt fantastisk. Jeg har alltid vært en hestejente og har ridd siden jeg var liten, men det stoppet opp litt da jeg ble eldre og flyttet for meg selv. Nå er det noen år siden jeg rei sist gang, så i går storkoste vi oss på tur i fint vær. Sunniva bor på småbruk, heldiggrisen, og det er kjempe fint der. Vi fikk låne to hester som står oppstallet hos dem. Gårdsdagen var kjempe fin og vi fikk tatt noen veldig fine bilder ute på tur også :-)



  • 02.10.2015, 11:44

En helt ny verden


Herregud, så mye det har skjedd siden sist jeg skrev her på bloggen. Det har bare gått en måned, men det føles som et helt annet liv. Det er så mye som har skjedd, og jeg kan begynne med å si at jeg har vært singel i litt over en måned nå. Det er klart at når man har vært sammen med en person i over fire år, er det ikke lett når det blir brudd, men jeg synes jeg har klart meg bra alikevel. Jeg har fantastisk støtte i venner og familie, og jeg hadde ikke klart meg uten. Jeg har også blitt student igjen, så det har også hjulpet meg mye. Jeg skal ikke juge og si at det ikke har vært tøft, fordi det har det, men jeg synes også at det har gått overraskende bra. Det er ikke alle som er ment å være sammen, og hvis man prøver å se tingene fra forskjellige vinkler, blir ting ofte litt lettere. Jeg har skjønt at det ikke var meningen at vi skulle være sammen. Det er ingen forhold som er en dans på roser hele tiden, men det er heller ikke meningen at det skal være så vanskelig, så bruddet gikk egentlig ganske greit for seg, og jeg har det veldig bra nå. 

Som jeg sa, så har jeg blitt student igjen etter to friår, og det er faktisk veldig fint. Jeg har begynt på barnehagelærer på HBV, og jeg stortrives med det. Jeg har blitt kjent med mange flotte mennesker og fått flere gode venner som jeg er kjempe glad for. Det er litt rart å gå på skolen igjen etter å ha hatt kun jobb å tenke på i to år, men det er godt å ha noe å gjøre, og å få seg en utdannelse. Det å gå på høgskole er noe helt annet enn videregående, det skal være sikkert. Miljøet er noe helt annet, og det er mye mer som skjer. Alt er mye mer sammenspleiset, på en måte, og man føler at man passer inn uansett. Du trenger ikke å være noen andre enn deg selv. Nå har jeg fire år foran meg med skole, og jeg ser virkelig frem til det. Det er godt å ha noe å gjøre som man trives med, og sånn som tingene har blitt nå, er jeg veldig glad for at jeg har kommet inn på skole.

Jeg synes at jeg klarer meg overraskende bra med den nye hverdagen min. En måned virker så utrolig lenge siden, og når jeg ser tilbake på det, så ser jeg hvor feil alt egentlig var. Det føltes ikke feil da, og jeg angrer ikke på noe, men det er først nå jeg begynner å kjenne meg selv og det er nå jeg begynner å få det bra igjen. Jeg ser på alt som erfaringer og jeg føler jeg har kommet meg sterkere ut av dette, og jeg er veldig overrasket over meg selv over hvordan jeg har klart alle disse forandringene i livet mitt på så kort tid og at jeg fortsatt står her på mine to ben. 



Caroline

Jeg er en blid jente på 21 år, fra Sandefjord. Jeg studere barnehagelærer på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, bor i egen leilighet og stortrives med begge. Jeg prøver å møte hver dag med positivitet og gjøre det beste ut av hver situasjon. Jeg elsker interiør, trening og kosthold, så det kommer det til å bli mye av bloggen. Alle mine bilder er tatt med Olympus E-25. Kontakt: caroline_mansika@hotmail.com

Search

Bloggdesign

hits